Nå har det gått noen dager og treningen har så smått begynt. Her må man ta det forsiktig. Trening og hvile går hånd i hånd. Jeg må passe på å ikke bli for ivrig her, men det er lettere sagt enn gjort når jeg merker bedring fra dag til dag. Tålmodighet er en dyd.
Har prøvd meg litt ute noen ganger. En kveld Rita skulle hente jentene, så fikk jeg være med å sitte i bilen 🙂 og i dag mandag var jeg litt overmodig å tok en tur i Centrum bowling for å se lagkameratene spille sommercup
Da har kroppen kommet seg litt etter hjemreisen, og fått både god mat og god pleie. Rulator har jeg også fått, og den er min gode enn og støtte for tiden
Treningen har jeg så smått begynt med. Jeg trener så mye jeg får til og klarer, og det går fremover. Når jeg kom hjem, måtte jeg ha støtte opp trappa. I går gikk jeg opp og ned trappa 7 ganger. Trenger vel ikke si at stølheta kom som en skikkelig klo i lår og legger 😉 Ellers prøver jeg å gå litt frem og tilbake over gulvet, og i løpet av de få dagene jeg har vært hjemme, har det faktisk blitt stor bedring i balanse og styrke 🙂 Trening på matte startet jeg med i dag, sakte med sikkert skal musklene igjen bygges opp 🙂
I går fikk jeg tatt noen blodprøver som viste oppgang i verdiene, noe som var veldig positivt, så tidlig etter hjemkomst. Kjempe spennende 🙂
Ellers går dagene med å se på VM i fotball å spise donuts 😉 Viktig med inntaket 😉
Ønsker alle sammen en riktig fin St.hansaften og håper noen kan feire litt for meg også 😉
Å våkne i senga mi var helt vidunderlig. Hadde noen dorunder opp i natt, men fikk hele 5 timer sammenhengende søvn, å det er det lenge siden. Musklene er veldig svake og jeg trenger hjelp til det meste, men Rita er her å hjelper meg så godt hun kan.
Nå er det bare trening, trening og trening. og masse hvile. Går med rulator, trener med vektball og Rita masserer lår og legger. I dag tok jeg til og med en tur i trappa. Hele 3 runder ble det 🙂
Var så heldig å få middag servert av nabo i dag. Hun hadde laget kjøtt i mørket med kokte grønnsaker og potetmos. Den beste middag jeg har smakt på lenge. Ble hele 3 porsjoner på meg 🙂 Matlysten er tilbake 😉 Trenger det etter å ha tatt av 10 kg.
Ble ikke skrevet noen blogg i går. Hjemreisen tok på alle krefter, men nå er jeg på nett igjen.
Endelig var dagen kommet og jeg skal igjen få se mine kjente og kjære. Nå var det bare å pakke koffertene å dra hjem. En liten runde på sykehuset var jo en selvfølge, for å ta farvel med mine stamcellevenner og personalet. Fikk tatt et fint farvel med Dr. Federenko og Anastasia og selvfølgelig ble det et felles bilde. Dr Federenko fortalte at alt under behandlingen var gått veldig bra og fortalte om videre ting som jeg kunne spise, hvilke forhåndsregler jeg skulle ta og videre informasjon om hva jeg nå kan gjøre. Fikk en fin gjennomgang. Anastasia kom innom og ordnet det mest praktiske ang transport og planlegging på flyplassen.
Av teamet mitt var det nå kun Clint som var igjen. Leanne og Ian dro tidlig den 20. så de tok jeg farvel med på morgenen. Clint har hjemreise dag den 21. Så vi tok en prat og kost oss i lobbyen før det var på tide å dra til flyplassen.
Leanne gjorde seg klar til hjemreise, så det ble et rent guttebilde av Clint, Ian og meg. Gutta boys.
Nå var det bare ungdommene igjen. 😉 Clint var også i lobbyen å tok farvel når jeg dro.
Jeg ble hentet av sjåføren kl 13.30 Norsk tid. Turen til flyplassen tok ca 1 time. Da jeg kom dit måtte jeg vente ca 30 minutter i bilen før jeg fikk en rullestol. Rullestolfører og sjåføren ble med inn og ga meg full service. De sjekket inn bagasjen for meg, ordnet med passkontrollen og fløy forbi alt av køer. Etter innsjekk, fikk jeg et vip rom med egen seng å hvile på. Når tiden var inne til å ta flyet, kom rullestolfører og hentet meg og kjørte meg inn på flyet aller først. En bedre service skal du lete lenge etter.
VIP rom
Etter en 3 timers lang flytur, å den var laaaang, kom jeg endelig på Gardemoen, der ble jeg møtt av en hyggelig ung mann som loset meg trygt og sikkert gjennom flyplassen, men med min flaks, så ble han tatt i tollen. Narkohunden hadde markert på han, så da ble jeg sittende å vente i ca 30 minutter før han var klarert. Da var det å hente koffertene og møte Rita, som ventet utenfor taxfree. Alt “rotet” på Gardemoen gjorde at jeg var veldig forsinket, og etter å ha blitt gjenforent med Rita, måtte vi bare skynde oss til innsjekking til Trondheim. “heldigvis” var flyet der litt forsinket, så vi kunne roe ned litt. Vel gjennom innsjekk og sikkerhetskontrollen, la Rita merke til at vi hadde fått seter langt bak i flyet, til tross for at det var bestilt og betalt for sete 1B og 1C. Dette ble noe å ta opp i skranken, men de kunne ikke hjelpe oss noe nevneverdig. Vi havnet til slutt på 4D og 5D. Mye bedre enn 26A og B, men dog ikke det vi hadde bestilt. Fikk ikke noen god forklaring på hvorfor vi ikke fikk setene vi hadde forhåndsbestilt, men bare at en med HR i bestillingen, ikke kan sitte ved en nødutgang!!!! Er ikke nødutgang på rad 1!!! å nå blir det en sak å ta opp med Norwegian.
Turen til Trondheim gikk forsåvidt ganske raskt og vi ble møtt av en rullestolkjører her også. Da var det bare å hente koffertene og komme seg ut i garasjen, der Rikard ventet med bil. Endelig hjemme hadde Hanne laget pizza som smakte himmelsk.
Var en litt rar følelse å våkne i dag. Nå er det snart hjemreise, og alt av behandling er ferdig. Sitter bare å venter nå. Har hatt flere samtaler med Dr Federenko og Anastasia som skryter av hvor fine prøvene mine er 🙂 🙂 🙂 Håper det forsetter slik 😉 Anastasia organiserer det teoretiske og passet på at alt av papirer er i orden og at transporten til flyplassen i morgen er bestilt. Reisefebern har ikke meldt seg enda, men vi får se når det nærmer seg avgang. Har jo vært her i over 1 måned.
Her er bildet av meg og Anastasia ( Engelen fra Moskva) før behandlingen startet for fullt.
Her er bilde av meg og Dr. Federenko (mirakelmannen) Han kom å vi fikk en lang prat om videre framgang. Hvilke forhåndsregler jeg måtte ta når jeg kom hjem og likeså hvilken mat jeg kan spise. Gikk igjennom epikrisen, MR, røntgen og alle prøver som har blitt tatt under oppholdet. Nå er jeg MS fri sa han 🙂 🙂 🙂 Han ønsket meg lykke til videre, og ønsket meg velkommen til kontroll i Moskva om et til to år.
Det ble en fortryllende donut i dag også, av gledessprederen Ian. Noen som kan bake slike i Norge??
Det ble fanta og kjeks i dag også. Siste rest som for i dag. Kjekse med bringebærsyltetøy smaker ganske godt, når du får fish å fysj med masse bein og skinn til middag.
Her er trioen samlet. og den gode hjelper i blått ( Ian) Vi startet reisen sammen og avslutter sammen. Vi har stått sammen i tykt og tynt og knyttet sterke bånd. Nå drar vi hjem til hvert vårt for å starte våre nye liv, men vi kommer alltid til å ha god kontakt.
Dette har vært en helt fantastisk reise, som nå nærmer seg slutten.
Takker for siste kveld her fra Moskva. I morgen er jeg hjemme.
Bloggen skal leve videre en stund etter hjemkomst, for de som ønsker å følge med på utviklingen.
Her er venflonen i sin hele størrelse. Ca 15 cm ned i hals/bryst.
Nå er det bare et lite sår igjen.
Det kom en engel med donuts til rommet mitt i dag. Ian “The Man” hadde oppfylt mine fantasier de siste 14 dag og 14 netter om en strawberry donut. Å den smakte nyyyyyyyyyydelig. Mye bedre enn jeg hadde trodd.
Å så kom barnematen. Det var en stor nedtur etter den fantastiske donuten, så denne ble ikke spist.
Avsluttet måltidet med kjeks og fanta. Det smakte godt det også.
Nå begynner hjemreisen å nærme seg med raske skritt. Ser virkelig frem til å komme hjem, selv om tiden her borte har vært fin og nødvendig.
Bare 2 dager igjen. Skal virkelig bli godt å sette nesen hjemover.
Men det er en ting jeg ikke kunne vært foruten og det er pc. Uten den tror jeg tiden har gått mye saktere. Nå fikk jeg muligheten til å kommunisere med de der hjemme, og det har vært godt.
Våknet som vanlig tidlig kl. 05.00 Norsk tid. Vanlige morgenprosedyrer. Ca kl 09.30 kom legen inn å sa jeg skulle ta siste runde med behandling. svak dose med cellegift som heter rituximab for å ta siste rest av “svineriet”. Dette kom og ble satt kl 10.00 og jeg satt med det i 6 timer.
En tur i lobbyen ble det også. Litt trøblete med både intravinøs stang og rulator, men fikk god hjelp av gode venner. Veldig godt å igjen ha muligheten til å gå en tur ut i lobbyen. Der ble det en times tid med prating, før mat og vi gikk hver til vårt.
Etter maten og rituximab ble det nok en rusletur i lobbyen, men da var det ingen å se.
Har chatet mye med venner jeg har fått her på sykehuset, alle i teamet er klare til å reise hjem den 20.
ENDELIG ER MS HISTORIE.
Nå gjenstår bare å se hva kroppen klarer å rette opp etter skadene MS har gjort i over 20 år. Tiden vil vise hva kroppen klarer å gjøre med det.
Kun 3 dager til hjemreise. Det skal bli godt å komme hjem, selv om tiden her borte har vært helt fantastisk. Borte bra men hjemme best, men denne borteturen var så absolutt nødvendig. En helt utrolig reise er snart ved veis ende.
Gleder meg masse til å treffe nye og gamle bekjente når jeg kommer hjem og etter at immunforsvaret er oppegående, slik at jeg kan ta imot besøk. Håper jeg ikke blir glemt for det om jeg kommer hjem 😉
Våknet som vanlig tidlig idag, men denne gang med en skikkelig God følelse 🙂
Gjensynsglede
Vanlige prosedyrer. Blodprøver, blodtrykk, steroider, temp, alt som vanlig bra. Etter en liten stund kom legen inn å sa jeg var FRI fra iso. Jeg kunne bevege meg i lobbyen å treffe andre folk igjen :). For en lettelse. Gikk en tur med rulatoren, da jeg er litt svimmel etter så mange rolige dager, men det gikk bra. Men ingen folk å se!. Avtalte med min stamcellesøster Leanne og min stamcellebror Clint, så vi møttes der ute litt senere og der var det gjensynsglede 🙂 🙂 Ian er selvfølgelig også der som han alltid er for Leanne 🙂 En tvers igjennom kjærnekar! 🙂 Vi satt å pratet en times tid, før det ble mat og vi gikk hver til vårt. Det var et Hærlig gjensyn 🙂 Denne reisen har vi tross alt gjort sammen fra første dag og nå nærmer det seg slutten for alle. Alle skal reise hjem den 20 juni.
Denne gjengen har vært igjennom en utrolig reise sammen og er bundet til livet for evig. Vi kommer garantert til å holde kontakten.
Snart er vår unike reise over og vi drar hjem til våre kjære venner og familier. Vi har støttet hverandre i tykt og tynt.
Reisen nærmer seg slutten og det skal bli godt å komme hjem om noen dager for å starte å bygge opp et nytt liv.
Ja da er det blitt siste dag på isolasjon. I morgen får jeg komme ut til resten, og det skal bli trivelig å se de andre igjen. Blodverdiene har steget meget bra i dag. Tiden på isolat har forsåvidt gått fort, når man tenker tilbake, men når du sitter der dag etter dag uten håp om å komme ut blir det lange dager. Endel avslapping har det blitt her inne ( trenet for mye, så måtte roe ned…) Det har vært veldig trivelig og motiverende å se alle som har sendt lykkeønskninger og skrevet litt kommentarer. Disse har hjulpet meg gjennom isolasjonstiden.
Satser på at bloggen blir lengre og mer utfyllende når jeg har kommet meg ut herifra.
Hei igjen, dagen har som gått forventet, men ble litt for “giret” igår-. Da var den bra oppegående og jeg fikk gått en god del og trent en god del, men reaksjonen kom idag !!! 🙁 Den, kroppen, var litt slapp og doven,. noe blodprøvene også viste. Må ta det meget med ro dag for å se hvordan det slår ut imorgen. så dagen idag har gått med til avslapping og fotballkamp, Russland-Saudiarabia. Ellers blir det en tidlig kveld, så får vi se hva morgendagen bringer. Håper på positive svar da. Ble litt kort detteher, men det e ikke mye å skrive om når man, mest slapper av. Er fortsatt positiv, og send gjerne alle lykkeønskninger dere kan finne på, trenger all støtte 🙂 Godnatt og sov vel og godt alle sammen, Takker for meg noe tidlig denne gang, håper på forståelse 🙂
