Hei!
Da er 2018 historie, og det er litt av et år jeg har vært igjennom. Ja ikke bare meg, men også hele min familie. Tenker tilbake på for 1 år siden. Da var det ennå uklart hvordan det skulle gå med meg. Vi gikk en spennende tid i møte. Husker godt når jeg fikk beskjeden fra Russland og dato jeg skulle møte opp – 22. mai. Forberedelsene som skulle gjøres og alt hjemme som måtte være klart. Både datter og fosterbarn måtte ha tilsyn, og da er det greit å ha en voksen bonusdatter som tar ansvar. Alle stilte opp for at det skulle bli bra. Først var det en liten tur innom Kastvollen i april på rehabilitering og opptrening før jeg og Rita satte oss på flyet 18. mai til Moskva.
Lite viste vi hva som ventet oss og ihvertfall meg. Moskva overrasket oss positivt og vi fikk noen herlige dager før sykehuset kalte. Etter en tøff periode på ca 1 måned, fikk jeg merket som indikerer nytt liv. Jeg ble født på ny 06.06.18, da jeg fikk tilbake mine stamceller.
Vel hjemme var det opptrening, opptrening og opptrening samtidig som jeg måtte passe på rundt meg. Var jeg ute av huset, måtte munnbindet på.
Huset var desinfisert når jeg kom hjem, og alle passet på å gå med munnbind. Antiback ble en del av hverdagen til oss her hjemme, men ser ikke ut til at noen tok skade av det. Det ble en utfordrende tid.
Jeg fikk en fin stigning på formen, helt til det skulle graves i vegen utenfor. Da ble det noen tøffe dager, der avslapping og hvile fikk en helt annen betydning. Det ble graving og hakking i vegen rett utenfor huset og det kjentes på kroppen.
Kommunen tilbød hotell i den verste tiden, og det hjalp en smule, men da ble jeg jo også isolert fra min familie (igjen) her var gode råd dyre. Noen dager/uker var jeg på hytta også. Ro og hvile var det nok av der og jeg trente opp kroppen min igjen. Værgudene var snille med meg i den tiden, så jeg kom meg ut hver dag.
Nå er vegen ferdig for i år og jeg kan igjen nyte fred og ro i mitt hjem.
Litt bowling har det også blitt etter hjemkomst. Klarer ikke å holde meg unna kan du skjønne. Jeg er så heldig å ha muligheten til å trene kostnadsfritt, og det hjelper en minstepensjonist. Mener selv det er grunnen til at jeg har kommet så fort tilbake på bowlingen som jeg har gjort. Tenker at det er 7 mnd mellom disse bildene:
ikke bare er formen mye bedre, men se det håret da!!!!
Fra skalla til krølltopp. Rita maser om at jeg må klippe meg, men det er godt å kjenne på litt hår igjen.
Jula ble feiret med familie og venner og mye god mat og drikke.
Og selvfølgelig en liten juleturnering i bowling på Orkanger.
2018 har vært et innholdsrikt og spennende år. Nytt liv har jeg fått og ser fram til et liv, forhåpentligvis uten MS. Det er fortsatt tidlig etter behandlingen, men ser lyst på fortsettelsen og alt har jo gått meget bra så langt 🙂 Har ikke “prøvd” rollercoasteren enda og håper jeg slipper å prøve den også 🙂 Vet det er mange av oss som har tatt denne behandlingen som opplever opp og nedturer, men så langt har det gått bra for min del.
Som dere kan se av diagrammet ovenfor er jeg nå på vei opp etter å ha vært på “bunn” etter ca. 6 mnd da jeg nå snart er 7 mnd post. Jeg har ikke følt at det har gått noe ned men derimot vært en jevn kurve opp 🙂 Håper det fortsetter så det blir spennende tider fremover.
Diagrammet ovenfor her viser litt om hvordan forløpet kan være etter behandlingen, “rollercoasteren”. Denne har jeg da vært så heldig å unngått så langt 🙂 og håper selvsagt å fortsette med det.
Ovenfor vises statistikk over effekten av behandlingen, henholdsvis Attakkvis MS (RRMS), sekundær progressiv MS (SPMS) og primær progressiv MS (PPMS). Jeg har RRMS og fikk høre i Moskva at det var ikke så lenge til jeg gikk over til progressiv MS. Så jeg kom i rett tid og fikk tatt behandlingen 🙂 Jeg vil absolutt anbefale alle, som har mulighet, uansett type MS å få tatt denne behandlingen så raskt som mulig. Det er absolutt ingen grunn til å være bekymret for behandlingen, da du er i de absolutt beste hender når du er der. Dette er noe de kan. Du føler deg så godt ivaretatt under hele oppholdet, så bekymringer er ikke i tankene i det hele tatt. Jeg er iallefall meget takknemlig for å ha fått tatt denne behandlingen, og ville ikke vært det foruten idag, når jeg vet hva som kunne skjedd videre hvis jeg ikke hadde fått stoppet MSèn.
Vil med dette takke alle som har fulgt meg på denne bloggen og reisen et
Riktig Godt Nyttår!
Fortsetter også i 2019 med noen oppdateringer etterhvert 🙂