Det går likar no….

Hei igjen folkens 🙂 Har ikke glemt å skrive, selv om det er en god stund siden sist! Tia flyg men det går likar no. Mye stillere utenfor husveggene selv om de holder på like oppi gata her enda. Hybelen som jeg hadde hos kommunen på Helsetunet er historie, den har jeg ikke brukt noe mer og sagt den i fra meg. Formen er stigende, spesielt energien er tilbake, så nå har jeg begynt på til fysioterapi 2 dager i uken og kjører div. øvelser. Idag var også min første økt på treningssenteret igjen siden Mai, før jeg dro til Moskva. Det ble ca. 1,5 time trening, litt forsiktig start da riktignok med lite vekter og heller flere repetisjoner. Får øke etterhvert 🙂 Ellers har det blitt litt mer bowlingtrening, og det fungerer bare bedre og bedre, iallefall kroppslig, og det føler jeg er det viktigste akkurat nå, så får resultatene komme etterhvert. Har vært på MR og fått meget positive resultater der, ingen nye funn, alt ser bra ut 🙂 JIPPI 😉 Og har fått time til nevrolog 21/12. Det blir absolutt spennende å ta en prat med han, det blir en ny nevrolog, da det ikke var noe ledig time til den jeg har vært til i det siste på denne siden av året, for jeg ville ha time nå i år mens jeg har frikort 🙂 Var til undersøkelse til TOV (Trondheim Ortopediske Verksted) 21/11. Jeg er med i en studie ang. en bukse (supertight) som skal være til meget god hjelp for stabilitet rundt mage, hofter og lår med tanke på holdning og balanse under gange. Denne brukte jeg en god stund før jeg dro til Moskva, men ikke brukt den etter jeg kom tilbake. Dette fordi jeg følte at jeg ikke trengte å bruke den, og i tillegg “en plage” å få på seg. I tillegg seig den ned litt når jeg bøyde og rørte meg, så æ vart “sirævva” og det var litt vanskelig å trekk den opp igjen 🙂 Men tebake te undersøkelsan. Det var 2 damer som tok undersøkelsen, og det gjorde de før jeg begynte med buksen også. Det første de lurte på hva var hvordan det var i Russland. Og det var bra fortalte jeg. De sa da at det vistes på meg at jeg var bedre!! Javel sa jeg. Hvordan det? Jo de så det på hvordan jeg kom gående inn og hvordan kroppsholdning jeg hadde, mye mer avslappet og kontrollert gange! Så tok de noen mål og tester. Den ene var å ligge på siden og løfte foten opp. Da tok den ene og presset ned og jeg presset/holdt i mot. Såvidt hun klarte å få den ned da hun “la seg på”. Før jeg begynte med buksen var det, på en skala fra 1-6, en 2èr. Nå var det en 5èr!! Det samme var det på den andre siden. Noe lignende var det med andre øvelser også. Så hun ene mente at buksen hadde hjulpet 🙂 Eller var det behandlingen som hadde gjort sitt! Jeg tror nok mest på det siste 🙂 De var meget overrasket begge over dette resultatet. De sa også at jeg kanskje ikke ble med videre på denne studien pga. at resultatet var for oppsiktsvekkende til at det kanskje var reellt. Men de syntes det var meget interessant allikevel, så de ville se det an litt til. 

Nå er alt bare “fryd og gammen” og ser virkelig frem til å begynne å “komme i form” igjen. Alt ser bra ut nå, blodprøvene er bra, MR er bra og “matchvekta” er der igjen og det er kanskje ikke så bra, men nå kan jeg kanskje tenke litt mer på hvordan den kan gå litt ned kanskje 🙂 Det viktigste var iallefall å få de andre tingene på plass, for jeg tok av 10-12 kg når jeg var i Moskva! Og det har skjedd veldig mye på kort tid siden jeg kom hjem,  i positiv retning!

Håper på fortsatt fin fremgang fremover, og håper den berømte “berg- og dalbanen” holder seg unna, for den kan komme! 

God natt alle sammen, og ta vare på hverandre 🙂

 

 

 

 

 

 

Litt opp og ned

Hei hei!

Nå er det lenge siden jeg skrev sist, og kanskje flere er nysgjerrig på hvordan det går.

I tiden etter hjemkost, har formen vært ganske stigende, men som de fleste vet, har jeg slitt med mye bråk og uro utenfor huset. Nå har vi ihvertfall fått innkjørselen tilbake, men gravearbeidet fortsetter opp bakken, og kan vel ikke si at det har blitt roligere av den grunn. Høres ut som grave maskinen starter opp på soverommet kl. 07.00. Det er ikke den optimale roa jeg trenger akkurat nå, og  hytta er ikke den beste plassen på denne årstida. Samt at jeg har oppgaver og plikter her hjemme som gjør at det ikke passer seg å dra dit nå. 

Hytta har vært mitt fristed, og det har gått bra. Rita og Hanne kom opp helga 12 – 14 oktober. Etter den 15 oktober har jeg prøvd å være hjemme. Noen turer på hotell har det blitt, men med all den frustrasjonen og “tigging” til kommunen om et oppholdssted, blir det til at du ikke orker å engasjere deg til slutt. Det er ikke noe familieliv å dra rundt omkring til forskjellige steder hele tiden som en annen “tater”. Dessuten er det ingen forståelse fra kommunens side når det gjelder min situasjon/helse, og det jeg har vært igjennom i Russland og etter hjemkomst. Det siste tilbudet jeg fikk fra kommunen, var en hybel på Hommelvik Helsetun. Uten TV og internett. En “knallhard” seng som gjør at det blir minimalt med søvn, da jeg har problemer med en tilstand i ryggen som heter Modic, meget smertefullt! Dette er absolutt ingen medisin for min rygg!! Der skal jeg bo…. Det er under enhver kritikk. Både min fastlege, spesiallege innen allmenmedisin og legen fra Russland har sendt attester hvor det står hva jeg trenger etter behandlingen, men det ser ikke ut til at kommunen vil høre på det øret. De har fokusert på fred og ro, å det er jo bra, men litt komfort er vel ikke for mye å forlange, eller?? 

 

Jeg skal på ingen måte være utakknemlig, men de kan vel hoste opp noe bedre enn det der. Kommunen på sitt beste!!!!!!

En ting er sikkert. Hjemme kan jeg ikke være så lenge det er arbeid i vegen.

Litt bowling har det også blitt og siste turen gikk til Kristiansund. Der ventet det  to kamper på oss. Å det gikk kjempebra. Det ble to kjappe seirer. Jeg for min del spilte ikke mitt beste, men vi vant og det er det som teller 🙂 Selv om summen ikke var den beste denne gangen, så kjenner jeg at kroppen er bedre selv om det blir noen timer i en bowlinghall.

NM for veteraner har jeg også vært med på. Dvs. jeg var med som reserve,(noen serier ble det) men sier ikke nei til en tur med de beste gutta 😉 Lenge lå vi å kjempet på toppen og vi endte til slutt på 2.plass og tok med sølvet hjem til Trondheim. Kjempe trivelig helg med de gode og fine “eldre” juniorene i klubben 🙂

Sølvguttene 🙂

Alt i alt har det vært en fin måned, men nå bør de bli ferdige med vegen snart, så det går an å få litt ro i kroppen……. kjenner jeg begynner å bli “lei” av hele denne situasjonen 🙁    Tross alt har jeg holdt humøret oppe og vet at jeg har gjort det rette ved å ha tatt dette valget å gjennomføre denne behandlingen. Ser fortsatt lyst på tiden fremover selv om det er noen “humper” på veien 🙂 Dette er vel på  en måte min “rollercoaster”, for formen har tross alt vært god hele tiden, uten de store nedturene 🙂 Krysser fingre og det som er for at det fortsetter på denne måten, så tror jeg fremtiden ser bra ut. 🙂 🙂