Heisann! Da er vi her igjen 🙂 Ikke så mye som skjer om dagene, rolige tider med litt trening og noe hvile som kroppen sårt trenger kjenner jeg. I dag har det vært en god del å gjøre- Ryddet litt i papirer på kontoret, tatt en del telefoner og ordnet opp i en del ting.
Her er det ikke mye til jobbing. Bare noen som har vært å sett på, så ikke rart det tar lang tid. Skulle tro hele gjengen har vært på behandling i Russland, så lite aktivitet det er her. k
Litt øvelse på matta må til……
og tøyninger…
Jobber jevnt og trutt med treningene. også i går ble det litt. Prøver å trene litt hver dag, selv om ikke det skrives bestandig.
Trening i trapper har det også vært. opp og ned fra loftet noen ganger. Det blir, men går sakte men sikkert fremover. Føler noen ganger at det stopper opp, men jeg står på videre. Kan ikke bare ligge på latsiden heller 😉
Litt kjedelig har det vært i dag, siden Rita kjørte til Kongsvinger for å hente Hanne og de overnatter i Elverum til i morgen, men jeg klarer meg nok skal du se.
Var litt godt å komme seg ned hit. Fikk også ryddet litt, å noe ble med opp.
Greit å ha med Fredrik 🙂
Etter litt hvile ble det noen kjeks å ost på terrassen.
Greit med lue når sola steker. Tar ingen sjanser med mitt hårløse hode 😉 men det var litt godt å komme seg litt ut i dag. I hvertfall når det er så bra vær 🙂
Måtte passe meg litt for å være ute. Vet jo ikke hvordan huden min reagerer på sola etter cellegiften. 😉
Etter middag og litt hvile, fikk jeg besøk;)
Da kom det noen for å ta blodprøver av meg.
Her er vi alle spent på resultatet. og de sendes til Dr. Federenko i Moskva, så får vi høre hva han sier. Et eksemplar blir også med til legen når jeg skal dit.
Som dere ser, har det blitt litt rørelse i dag. Ble fort sliten, men bena kjennes lettere i dag enn i går å det er bra.
Dagen i dag ble mer slitsom enn forventet. Det tok på kreftene å være ute i går tror jeg, men det var så veldig godt å snakke med flere og for ikke å snakke om å se på bowling igjen. Det er lenge siden det.
I dag ble det en stille og rolig dag. Litt trening ble det, men ikke så veldig mye. kroppen ønsket hvile i dag, å det ble det.
Vi satser på en bedre dag med mer energi i morgen.
Nå har det gått noen dager og treningen har så smått begynt. Her må man ta det forsiktig. Trening og hvile går hånd i hånd. Jeg må passe på å ikke bli for ivrig her, men det er lettere sagt enn gjort når jeg merker bedring fra dag til dag. Tålmodighet er en dyd.
Har prøvd meg litt ute noen ganger. En kveld Rita skulle hente jentene, så fikk jeg være med å sitte i bilen 🙂 og i dag mandag var jeg litt overmodig å tok en tur i Centrum bowling for å se lagkameratene spille sommercup
Da har kroppen kommet seg litt etter hjemreisen, og fått både god mat og god pleie. Rulator har jeg også fått, og den er min gode enn og støtte for tiden
Treningen har jeg så smått begynt med. Jeg trener så mye jeg får til og klarer, og det går fremover. Når jeg kom hjem, måtte jeg ha støtte opp trappa. I går gikk jeg opp og ned trappa 7 ganger. Trenger vel ikke si at stølheta kom som en skikkelig klo i lår og legger 😉 Ellers prøver jeg å gå litt frem og tilbake over gulvet, og i løpet av de få dagene jeg har vært hjemme, har det faktisk blitt stor bedring i balanse og styrke 🙂 Trening på matte startet jeg med i dag, sakte med sikkert skal musklene igjen bygges opp 🙂
I går fikk jeg tatt noen blodprøver som viste oppgang i verdiene, noe som var veldig positivt, så tidlig etter hjemkomst. Kjempe spennende 🙂
Ellers går dagene med å se på VM i fotball å spise donuts 😉 Viktig med inntaket 😉
Ønsker alle sammen en riktig fin St.hansaften og håper noen kan feire litt for meg også 😉
Å våkne i senga mi var helt vidunderlig. Hadde noen dorunder opp i natt, men fikk hele 5 timer sammenhengende søvn, å det er det lenge siden. Musklene er veldig svake og jeg trenger hjelp til det meste, men Rita er her å hjelper meg så godt hun kan.
Nå er det bare trening, trening og trening. og masse hvile. Går med rulator, trener med vektball og Rita masserer lår og legger. I dag tok jeg til og med en tur i trappa. Hele 3 runder ble det 🙂
Var så heldig å få middag servert av nabo i dag. Hun hadde laget kjøtt i mørket med kokte grønnsaker og potetmos. Den beste middag jeg har smakt på lenge. Ble hele 3 porsjoner på meg 🙂 Matlysten er tilbake 😉 Trenger det etter å ha tatt av 10 kg.
I mellom treningsøktene må jeg hvile, og da er det best å slappe av i go’ stolen 🙂
Ble ikke skrevet noen blogg i går. Hjemreisen tok på alle krefter, men nå er jeg på nett igjen.
Endelig var dagen kommet og jeg skal igjen få se mine kjente og kjære. Nå var det bare å pakke koffertene å dra hjem. En liten runde på sykehuset var jo en selvfølge, for å ta farvel med mine stamcellevenner og personalet. Fikk tatt et fint farvel med Dr. Federenko og Anastasia og selvfølgelig ble det et felles bilde. Dr Federenko fortalte at alt under behandlingen var gått veldig bra og fortalte om videre ting som jeg kunne spise, hvilke forhåndsregler jeg skulle ta og videre informasjon om hva jeg nå kan gjøre. Fikk en fin gjennomgang. Anastasia kom innom og ordnet det mest praktiske ang transport og planlegging på flyplassen.
Av teamet mitt var det nå kun Clint som var igjen. Leanne og Ian dro tidlig den 20. så de tok jeg farvel med på morgenen. Clint har hjemreise dag den 21. Så vi tok en prat og kost oss i lobbyen før det var på tide å dra til flyplassen.
Leanne gjorde seg klar til hjemreise, så det ble et rent guttebilde av Clint, Ian og meg. Gutta boys.
Nå var det bare ungdommene igjen. 😉 Clint var også i lobbyen å tok farvel når jeg dro.
Jeg ble hentet av sjåføren kl 13.30 Norsk tid. Turen til flyplassen tok ca 1 time. Da jeg kom dit måtte jeg vente ca 30 minutter i bilen før jeg fikk en rullestol. Rullestolfører og sjåføren ble med inn og ga meg full service. De sjekket inn bagasjen for meg, ordnet med passkontrollen og fløy forbi alt av køer. Etter innsjekk, fikk jeg et vip rom med egen seng å hvile på. Når tiden var inne til å ta flyet, kom rullestolfører og hentet meg og kjørte meg inn på flyet aller først. En bedre service skal du lete lenge etter.
VIP rom
Etter en 3 timers lang flytur, å den var laaaang, kom jeg endelig på Gardemoen, der ble jeg møtt av en hyggelig ung mann som loset meg trygt og sikkert gjennom flyplassen, men med min flaks, så ble han tatt i tollen. Narkohunden hadde markert på han, så da ble jeg sittende å vente i ca 30 minutter før han var klarert. Da var det å hente koffertene og møte Rita, som ventet utenfor taxfree. Alt “rotet” på Gardemoen gjorde at jeg var veldig forsinket, og etter å ha blitt gjenforent med Rita, måtte vi bare skynde oss til innsjekking til Trondheim. “heldigvis” var flyet der litt forsinket, så vi kunne roe ned litt. Vel gjennom innsjekk og sikkerhetskontrollen, la Rita merke til at vi hadde fått seter langt bak i flyet, til tross for at det var bestilt og betalt for sete 1B og 1C. Dette ble noe å ta opp i skranken, men de kunne ikke hjelpe oss noe nevneverdig. Vi havnet til slutt på 4D og 5D. Mye bedre enn 26A og B, men dog ikke det vi hadde bestilt. Fikk ikke noen god forklaring på hvorfor vi ikke fikk setene vi hadde forhåndsbestilt, men bare at en med HR i bestillingen, ikke kan sitte ved en nødutgang!!!! Er ikke nødutgang på rad 1!!! å nå blir det en sak å ta opp med Norwegian.
Turen til Trondheim gikk forsåvidt ganske raskt og vi ble møtt av en rullestolkjører her også. Da var det bare å hente koffertene og komme seg ut i garasjen, der Rikard ventet med bil. Endelig hjemme hadde Hanne laget pizza som smakte himmelsk.
Var en litt rar følelse å våkne i dag. Nå er det snart hjemreise, og alt av behandling er ferdig. Sitter bare å venter nå. Har hatt flere samtaler med Dr Federenko og Anastasia som skryter av hvor fine prøvene mine er 🙂 🙂 🙂 Håper det forsetter slik 😉 Anastasia organiserer det teoretiske og passet på at alt av papirer er i orden og at transporten til flyplassen i morgen er bestilt. Reisefebern har ikke meldt seg enda, men vi får se når det nærmer seg avgang. Har jo vært her i over 1 måned.
Her er bildet av meg og Anastasia ( Engelen fra Moskva) før behandlingen startet for fullt.
Her er bilde av meg og Dr. Federenko (mirakelmannen) Han kom å vi fikk en lang prat om videre framgang. Hvilke forhåndsregler jeg måtte ta når jeg kom hjem og likeså hvilken mat jeg kan spise. Gikk igjennom epikrisen, MR, røntgen og alle prøver som har blitt tatt under oppholdet. Nå er jeg MS fri sa han 🙂 🙂 🙂 Han ønsket meg lykke til videre, og ønsket meg velkommen til kontroll i Moskva om et til to år.
Det ble en fortryllende donut i dag også, av gledessprederen Ian. Noen som kan bake slike i Norge??
Det ble fanta og kjeks i dag også. Siste rest som for i dag. Kjekse med bringebærsyltetøy smaker ganske godt, når du får fish å fysj med masse bein og skinn til middag.
Her er trioen samlet. og den gode hjelper i blått ( Ian) Vi startet reisen sammen og avslutter sammen. Vi har stått sammen i tykt og tynt og knyttet sterke bånd. Nå drar vi hjem til hvert vårt for å starte våre nye liv, men vi kommer alltid til å ha god kontakt.
Dette har vært en helt fantastisk reise, som nå nærmer seg slutten.
Takker for siste kveld her fra Moskva. I morgen er jeg hjemme.
Bloggen skal leve videre en stund etter hjemkomst, for de som ønsker å følge med på utviklingen.
Dagen startet som vanlig, men i dag kom de for å fjerne venflon i halsen.
Det hele var over på ca 2 minutter.
Her er venflonen i sin hele størrelse. Ca 15 cm ned i hals/bryst.
Nå er det bare et lite sår igjen.
Det kom en engel med donuts til rommet mitt i dag. Ian “The Man” hadde oppfylt mine fantasier de siste 14 dag og 14 netter om en strawberry donut. Å den smakte nyyyyyyyyyydelig. Mye bedre enn jeg hadde trodd.
Å så kom barnematen. Det var en stor nedtur etter den fantastiske donuten, så denne ble ikke spist.
Avsluttet måltidet med kjeks og fanta. Det smakte godt det også.
Nå begynner hjemreisen å nærme seg med raske skritt. Ser virkelig frem til å komme hjem, selv om tiden her borte har vært fin og nødvendig.
Bare 2 dager igjen. Skal virkelig bli godt å sette nesen hjemover.
Men det er en ting jeg ikke kunne vært foruten og det er pc. Uten den tror jeg tiden har gått mye saktere. Nå fikk jeg muligheten til å kommunisere med de der hjemme, og det har vært godt.
