Ble ikke skrevet noen blogg i går. Hjemreisen tok på alle krefter, men nå er jeg på nett igjen.

Endelig var dagen kommet og jeg skal igjen få se mine kjente og kjære.  Nå var det bare å pakke koffertene å dra hjem. En liten runde på sykehuset var jo en selvfølge, for å ta farvel med mine stamcellevenner og  personalet.  Fikk tatt et fint farvel med Dr. Federenko og Anastasia og selvfølgelig ble det et felles bilde. Dr Federenko fortalte at alt under behandlingen var gått veldig bra og fortalte om videre ting som jeg kunne spise, hvilke forhåndsregler jeg skulle ta og videre informasjon om hva jeg nå kan gjøre. Fikk en fin gjennomgang. Anastasia kom innom og ordnet det mest praktiske ang transport og planlegging på flyplassen.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Av teamet mitt var det nå kun Clint som var igjen. Leanne og Ian dro tidlig den 20.  så de tok jeg farvel med på morgenen.  Clint har hjemreise dag den 21. Så vi tok en prat og kost oss i lobbyen før det var på tide å dra til flyplassen. 

Leanne gjorde seg klar til hjemreise, så det ble et rent guttebilde av Clint, Ian og meg. Gutta boys. 

Nå var det bare ungdommene igjen. 😉 Clint var også i lobbyen å tok farvel når jeg dro.

Jeg ble hentet av sjåføren kl 13.30 Norsk tid. Turen til flyplassen tok ca 1 time. Da jeg kom dit måtte jeg vente ca 30 minutter i bilen før jeg fikk en rullestol. Rullestolfører og sjåføren ble med inn og ga meg full service. De sjekket inn bagasjen for meg, ordnet med passkontrollen og fløy forbi alt av køer.  Etter innsjekk, fikk jeg et vip rom med egen seng å hvile på. Når tiden var inne til å ta flyet, kom rullestolfører og hentet meg og kjørte meg inn på flyet aller først. En bedre service skal du lete lenge etter. 

VIP rom

Etter en 3 timers lang flytur, å den var laaaang, kom jeg endelig på Gardemoen, der ble jeg møtt av en hyggelig ung mann som loset meg trygt og sikkert gjennom flyplassen, men med min flaks, så ble han tatt i tollen. Narkohunden hadde markert på han, så da ble jeg sittende å vente i ca 30 minutter før han var klarert. Da var det å hente koffertene og møte Rita, som ventet utenfor taxfree.  Alt “rotet” på Gardemoen gjorde at jeg var veldig forsinket, og etter å ha blitt gjenforent med Rita, måtte vi bare skynde oss til innsjekking til Trondheim. “heldigvis” var flyet der litt forsinket, så vi kunne roe ned litt. Vel gjennom innsjekk og sikkerhetskontrollen, la Rita merke til at vi hadde fått seter langt bak i flyet, til tross for at det var bestilt og betalt for sete 1B og 1C. Dette ble noe å ta opp i skranken, men de kunne ikke hjelpe oss noe nevneverdig. Vi havnet til slutt på 4D og 5D. Mye bedre enn 26A og B, men dog ikke det vi hadde bestilt. Fikk ikke noen god forklaring på hvorfor vi ikke fikk setene vi hadde forhåndsbestilt, men bare at en med HR i bestillingen, ikke kan sitte ved en nødutgang!!!! Er ikke nødutgang på rad 1!!! å nå blir det en sak å ta opp med Norwegian. 

Turen til Trondheim gikk forsåvidt ganske raskt og vi ble møtt av en rullestolkjører her også. Da var det bare å hente koffertene og komme seg ut i garasjen, der Rikard ventet med bil. Endelig hjemme hadde Hanne laget pizza som smakte himmelsk. 

En sliten med fornøyd mann er endelig hjemme.