Hei hei.

Da er det på tide at jeg takker for meg på en stund. Min hensikt med bloggen var om behandlingen i Moskva og tiden etter. Nå har ting “normalisert seg” og ser at det ikke blir så mye mer å skrive om og tar et raskt tilbakeblikk på året som har gått.

Her er vi på flyet til Moskva 18 mai 2018. Det var en tur med masse følelser og spenning, der jeg antagelig skulle være igjen når Rita dro hjem.

Å det ble jeg. den 25 mai 2018 startet jeg behandlingen.

Å da var vi igang. 1 mnd ble jeg på Pirigov Sykehus i Moskva, der jeg tok HSCT behandling.

Fikk nye venner fra Australia og USA. bilde t.v. er jeg sammen med Ian – han er mannen til Leanne som tok behandlingen sammen med meg. på bilde t.h. sitter jeg sammen med mine stamcelle søsken. Leanne og Clint.

Vi kjørte samme løp hele tiden og prøvde så godt vi kunne å holde motet oppe. Det var godt å være flere i samme båt kjente vi på.

Et eksempel på maten på sykehuset!!!!

Maten på sykehuset var ikke så mye å skryte av, så her var det viktig med alternativ føde.

Den 20 juni kom jeg hjem.

Vel hjemme, var det trening som stod på programmet. Nå skulle jeg jobbe meg opp igjen.

og trening ble det både tidlig og sent. Sakte med sikkert kom formen tilbake.

Til og med bowling måtte jeg jo trene på. Formen var ikke sååå ille 😉

I takt med at formen min ble bedre kom også hårmanken. Å for en hårmanke 🙂 Krøller i massevis, og jeg som egentlig har krøllfritt hår……

18 Mai 2019 var tiden inne for en ny tur til Moskva. Denne gangen skulle jeg bare på MR, men spenningen var der nå også…

 

 

Her er jeg sammen med min gode venn Alexey, en fantastisk person. Han var vår guide og tolk den første dagen vi var her.

Her står jeg i Kreml med våpenlageret i bakgrunnen

Her var vi på guiding i tårnet. Fantastisk utsikt over Kreml.

Utsikt fra tårnet med “Church of the twelve apostles” i bakgrunnen.

 

Fine turister som står på “midtpunktet” . Fra dette punkt startet alle veger i Moskva.Den 20 Mai 2019 var dagen jeg skulle på sykehuset. Mange følelser gikk gjennom kroppen mens vi satt i taxien. Hva vil skje? kjenner de meg igjen? Hva om MS’n fortsatt er der? Utallige spørsmål rotet opp i hode, men som måtte vente til etter MR var tatt.

 

Måtte jo bare ha et bilde med mine helter, Anastasia og Dr.Fedorenko.

Nå var tiden inne for å få resultatene. Dr. Fedorenko hentet meg/oss og vi fikk komme inn på kontoret, der han forklarte hva MR resultatene sa. Å jaggu var de bra. Det ble en lettelse å tenke på at MS’n faktisk var stoppet. De følelsene jeg har kjent på, var faktisk rett. Det var en lykkens dag.

Denne teksten betyr mye for meg nå etter behandlingen. Bildet her henger i oppholdsrommet på sykehuset.

Vi sa igjen takk for oss i Moskva og Vega Hotel og startet turen hjemover.

Ønsker å takke alle som har fulgt meg i bloggen og på min reise gjennom HSCT

Har du den minste mulighet til å dra, så gjør det, er min oppfordring.

En meget “tøff” men fantastisk reise.

Nå skal jeg kose meg i sommer og gjøre det jeg har mest lyst til: Bowling og fisketur

 

TAKK FOR MEG OG GOD SOMMER. NÅ STARTER MITT NYE LIV 🙂