Siste dag i Moskva for denne gang

Da har vi kommet til hjemreisedagen og jeg tenker på alt jeg har fått oppleve. Tenke seg at den 25. Mai er det faktisk 1 år siden jeg ble lagt inn på sykehuset for oppstart på behandling.

Første dagen var et maratonløp med hele 15000 skritt og mange inntrykk. Da var vi på Den røde plass

Her er jeg med min gode venn Aleksei (som guidet oss gjennom Kreml og Den røde plass) i “lysgata” med Den røde plass i bakgrunnen.

 

4 glade turister som står på midtpunktet – The center of Moscow. Alle veger i Moskva går fra dette punktet.

Vi var også innom Kreml og gikk opp de 124 trappetrinn opp i klokketårnet.

 

Klokketårnet

Vi gikk opp til platået over den 2 rekken med klokker

 

Fin utsikt fra klokketårnet og utover Kreml

Det var en tung men fantastisk dag. Det hele endte med en ballett – Nøtteknekkeren. Det er vel bare rett og rimelig å ta med seg en ballettforestilling når man er i ballettens rike, Russland 😉

Nå sitter jeg å venter på at klokka skal bli så mye at taxi kommer og henter oss. Men et lite besøk inne i Izmaylovo marked må jeg jo prøve.

Kjenner føttene er tunge i dag, så inn til lille kreml (et stort marked bak hotellet) blir det ikke.

går rolig tilbake til hotellet. Har sjekket ut men skal ta en liten matbit med Eirik og Fridny før vi drar til flyplassen.

Noen bilder fra hotellet hører også med

lobby med resepsjon og heisvakt

 

Lobbybaren, der du får kjøpt litt drikke og noen småretter og småkaker. 

 

Turen ut til flyplassen tok nesten 2 timer pga all trafikken. Jeg og Rita klarte det kunst stykke å gå til feil gate. Det var ikke godt til min kropp kjente jeg. Med tung hånd bagasje gikk vi dobbelt så langt som vi egentlig hadde trengt. Lite tid hadde vi også. Men kom da oss endelig ombord på flyet og Moskva blir historie igjen.

Denne gangen er jeg ikke alene når jeg skal dra hjem, og i atskillig bedre form. Men Moskva og Pirigov Hospital har endret mitt liv. Nå ser jeg en ny og bedre fremtid i møte.

En ting som henger på sykehuset, blir mitt nye motto:

It’s a new dawn

It’s a new day

It’s a new life for me

Da sier jeg takk til Dr. Fedorenko og Pirigov Hospital og vender nesen hjemover igjen med tanke på at det blir kanskje ikke siste gangen jeg kommer hit.

 

 

Dagen derpå

Tirsdagen startet rolig. Tankene gikk til gårsdagen. Tenk at jeg har fått møte Anastasia og Dr. Fedorenko igjen. Mange tanker går gjennom hodet der jeg sitter på rommet,  klar til å gå til frokost. I fjor på denne tida, var jeg så absolutt ikke i like bra form som nå, selv om jeg ikke er helt 100% frisk nå heller, men adskillig bedre. Når jeg tenker på hva jeg gikk igjennom i fjor blir jeg litt rørt og veldig takknemlig.

I dag er det ingen store planer. Møter Eirik og Fridny til frokost, og prøver å planlegge resten av dagen. Rita har frisørtime rett etter frokosten og Aleksei skal komme i 2 tiden, for en ny runde sightseeing.

Etter frokost ble det litt trening på hotellet. Eirik å Fridny hadde vært der før, og mente jeg også måtte prøve meg. Som sagt så gjort. Gikk faktisk veldig bra👍👏

Aleksei ble forsinket, så vi fant ut at det ble bare hastverk å bruke han, for Eirik og Fridny hadde tenkt seg på show på kvelden, og da ble det ikke mange timer med han. Vi prøvde oss heller på Metrobanen.

Hjelpsomme folk på hotellet ringet inn der vi skulle gå av 😉

Jeg hadde lyst til å se Europas høyeste utkikkstårn,  hele 89 etg fra bakken.

Metro banen er et ypperlig transportmiddel for de som har friske ben. Nå hadde jeg pushet meg på søndag og var litt redd for at den dagen fortsatt satt i kroppen, men med rolig gange gikk det overraskende bra. Å for en flott bane.

Vi måtte skifte tog ved den røde plass for å komme til tårnet. Vi rota litt for å finne det rette tårnet,  men fikk da se noen fantastiske byggverk i samme slengen.

Evolution sett fra bakke nivå.

Litt kø for å komme seg opp var det, men det gikk raskt. Oppe var det en helt overdådig utsikt. Vi så Moskva fra alle kanter.

her er husene Evolution t.v. og Empire

Her ser vi det største og et av de eldste universitet i Moskva, statsuniversitetet. Her går ikke mindre enn 100 000 studenter.

Bildet her er tatt fra internett for å vise den mer nøyaktige størrelsen.

 

Gratis is fikk vi også😁👍 noe Eirik, Fridny og jeg benyttet oss grådig av. Rita tok bare 1…

Vegg i vegg med tårnet, var det et kjøpesenter, å jeg så iver i øynene på både Rita og Fridny…..

Men det ble bare med vindus titting. Vi tok oss en matbit der, før Eirik og Fridny måtte springe til showet. Jeg og Rita skulle finne en butikk som selger fiskeutstyr, men den gang ei. Ikke en eneste butikk på hele det store senteret, hadde fiskeutstyr, så vi dro tilbake med uforrettet sak. Vi tenkte å ta en taxi tilbake til hotellet, men det var så vanskelig pga språkproblemer, at vi fant ut at vi skulle prøve Metro banen tilbake også. Vi hoppet på og klarte det kunststykke å hoppe av på feil holdeplass. Å hjelpe oss. Hva gjør vi nå. Med språkproblemer og dårlig på å lese Russisk, var dette en utfordring. Det er bare et fåtall russere som snakker engelsk også…

Jeg fikk tak i en vakt (som snakket litt engelsk) som skånsomt fortalte at vi hadde gått av på feil stasjon… men villig loset oss til rette. Da gikk resten som en lek. Vi har ved flere anledninger fått erfare at russere er meget hjelpsomme tross språkproblemer 🙂

Statue ved inngangen til Izmaylovo Metrobane.

Vel framme i Izmaylovo 🙂 Fornøyd at jeg har klart å ta banen fram og tilbake. I dag har jeg faktisk gått over 12000 skritt også.

Jeg er helt overveldet over hvor mye jeg har klart å gå disse dagene. Viser at formen er på vei oppover 🙂

Rita måtte selvfølgelig ta en runde til på shoppingsenteret ved hotellet før vi gikk på rommet, så det ble en pust i bakken mens jeg ventet på henne.

Dagen i dag ble også innholdsrik med masse opplevelser og mestring. Måtte det bare fortsette 😉

I morgen er det hjemreise.

 

Tilbake til Pirigov Hospital

Da er dagen kommet for å igjen møte mine helter fra i fjor. Kjenner det i magen. Matlysten er ikke der og jeg kjenner på en blandet følelse av spenning og litt frykt. Hva blir dommen….

Skulle være på sykehuset til kl. 09.30, så vi hadde taxi her til rett tid. Ble satt av utenfor porten, for taxisjåføren hadde ikke tillatelse til å kjøre helt inn. Da var gode råd dyre… Hvor er Anastasia??? Men med hjelpsomme vakter og ei dame som stod i porten, fikk vi tak i Anastasia, så hun kom med bekreftelse til oss.

Vi ble da loset gjennom en annen del av sykehuset, som jeg ikke hadde vært før, helt til vi kom til et stort venterom. Der kjente jeg meg igjen og derifra så vi til avdelingen jeg lå på i fjor.

Anastasia ordnet som vanlig med alt av papirarbeid og ikke lenge etter at vi kom inn, ble jeg hentet til MR. Rita, Fridny og Eirik satt igjen i hallen til jeg ble ferdig. Da ble det tilbake til hotellet før vi skal være tilbake på sykehuset igjen til kl 15.00,

Litt før kl 15.00, var vi tilbake til sykehuset , og da var det ikke bare meg som var spent, men også de 3 som var med meg.

Det var svært rørende å være tilbake på stedet der jeg tilbragte 1 mnd under behandlingen i fjor.

Tilbake til kjente trakter. Nå må jeg også ha på meg “utstyret” 😉

Det var fantastisk å møte “englene” her. Fikk et kort møte med Anna og noen av de andre. Dr. Federenko var som vanlig blid og trivelig og virket som han var veldig oppglødd og fornøyd på mine vegne.

Da var tiden inne og jeg skulle få høre hva MR bildene sa. Litt nervøs, men mest spent fulgte jeg etter Dr Federenko inn på rommet. Rita, Eirik og Fridny fulgte etter. De ville også høre hva som ble sagt.

Bildene viste ingen forandringer i lesjoner og ingen aktive, og det er bra. DVS. MS ER STOPPET 🙂 JIPPI 😉 Min EDSS hadde gått ned fra 3,5 til 1,5, der 0 er type frisk.

Hadde med noen spørsmål som Federenko gladelig svarte på. Alt var bra.

En lykkelig gjenforening med to av mine helter. Anastasia og Dr. Federenko

 

Det ble mange klemmer og lykkeønskninger når jeg dro derifra. De syntes det var veldig godt å se hvor fin form jeg er i. Er så takknemlig for å ha fått mulighet til å ta denne behandlingen og alle på sykehuset her er bare helt fantastiske. Synd de ikke har et slikt tilbud i Norge.

 

 

 

 

Da er vi tilbake i Moskva igjen

Den 18 mai var dagen vi vendte tilbake til der det hele startet i fjor. Denne gangen med litt andre forutsetninger, og flere i reisefølge. Min bror Eirik og hans kone Fridny var med oss.

Det var både forventninger og spenning i lufta, da vi startet reisen østover. Litt lite tid på Gardemoen gjorde at vi måtte gå i raskt tempo, men heldigvis hadde jeg assistanse. Når vi kom til gaten stod det. Gate Closing…

Men vel ombord i flyet var vi klare til å ta fatt på den siste etappen.

Vel fremme ble vi møtt av en sjåfør fra sykehuset som kjørte oss til hotellet. Det var en rar følelse å se hotellet igjen. Nå med andre forventninger og en smule spenning i lufta.

Søndag ble det guide tur med Aleksei, å så artig det var å se han igjen. Jeg hoppet et år tilbake i tid med en gang. Det eneste som var forskjellen, var formen min. 😉

Eirik, Fridny og Rita ville jo selvfølgelig se den røde plass. Rita så jo bare den ene enden av den i fjor. Når vi kom dit, var den stengt ( selvfølgelig), men vi tok en runde inn i Kremlin. Der fikk vi en opplevelse etter den andre, og jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med meg. Har jo aldri eller ihvertfall er det lenge siden jeg har vært i så mye aktivitet.

Her er jeg i klokketårnet med Assumption Cathedral i bakgrunnen. Å her et bilde av klokketårnet. Vi gikk ikke helt opp, men til rett over den andre rad med klokker. Det ble mange fine inntrykk på runden rundt Kreml. Vi fikk se blant annet Tsarens klokke og Napoleons kanoner.

Tsarens klokke veier 202 tonn, og Napoleons kanoner hadde en verdi lik en landsby med innbyggerne.

kart over Kreml

Det ble mye gåing denne dagen og jeg var veldig overrasket over hvor fint det egentlig gikk med meg.

Aleksei viste oss en ny restaurant ikke langt fra den røde plass. Litt mat må vi jo også ha.

Fridny hadde et stort ønske om å se en ballett når hun for en gangs skyld var i Russland. Aleksei var på pletten og fant ut at Nøtteknekkeren gikk inne i Kreml på søndags kvelden. Da var det bare å hive seg rundt å kjøpe billetter. Aleksei var hjelpsom der også.

Her sitter vi klare til å se balletten.

Hele kvelden ble avsluttet med en liten tur inne i verdens eldste kjøpesenter.

Tilbake på hotellet kl. 22.30, en sliten men meget fornøyd mann som har vært på farten i 12,5 timer og gått ikke mindre enn 15 000 skritt……

I morgen venter sykehuset…..