Hei hei!

Nå har jeg hatt 4 måneders stamcellebursdag, og det ble feiret med kino og middag med gode venner. 🙂 HURRA 🙂 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For de som vil vite så var det  VENOM vi så. 

Men bråket utenfor til oss vil ingen ende ta. Kjenner det på kroppen for å si det sånn. Arbeiderne starter jo dagen sin kl 07.00, og  nå har de kommet så langt opp at det høres ut som gravemaskinen står på soverommet. Når jeg i tillegg sliter med søvn på natta, blir det ikke store avslappingen kan du si.

Men på en annen måte, jobber de for at vi igjen skal få innkjørsel, og det ser ut til å nærme seg nå

Jeg har tidligere snakket om at jeg fikk hotellopphold av kommunen, men det har blitt endret til kjøregodtgjørelse til hytta. Fant ut at der var den eneste plassen jeg kunne få slappet av skikkelig. Har vært der i to perioder nå, og regner med å dra oppover i kveld igjen. Litt daglige sysler har jeg jo her også, så må være med på de før jeg drar oppover. 

I tiden siden sist har jeg vært på min første bortekamp i bowling, spilt veterankamp og vært med på Centrums cup (5 serier), å det har gått utrolig bra. Var ekstra spent på bortekampen, der det var to kamper som skulle spilles. Hvordan kroppen skulle takle det, var spennende å se, men det gikk over all forventning. 

Første kampen ble tap, men på den andre tok vi seieren. 

Vinnerlaget 🙂

Veterankampen spilte jeg over evne og det var skikkelig godt å kjenne at formen er på tur oppover. (spilte 679 på 3 serier)

Som de fleste har lest tidligere fikk vi en skikkelig trist beskjed fra Moskva forrige uke, der en HSCT “søster” mistet livet etter å ha fått lungebetennelse i isolasjons tiden. Det var med sorg vi leste beskjeden og nok en påminnelse om at behandlingen faktisk ikke er ufarlig. Man får en skikkelig tankevekker når man hører om slikt og vet at man faktisk har vært der selv i samme situasjon med “null” immunforsvar i en periode i isolasjons tiden!

Vi MÅ være forsiktige, også i tiden etter hjemkomst. Jeg må vel si at jeg til tider får en tankevekker når jeg leser facebook siden til HSCT medlemmer, der det kommer spørsmål om det ene og det andre over hva vi kan gjøre og hvor fort fram vi kan gå. Her har jeg kanskje vært veldig rask på flere områder, men det er noe med det at du vil så gjerne komme deg litt framover når du kjenner kroppen responderer så bra som den har gjort til meg. Fikk en skikkelig tankevekker etter at bråket utenfor huset startet og den reaksjonen jeg da fikk. Men nå er jeg så heldig å ha hytta å dra til, så da får jeg dra dit å restituere meg igjen. Litt kjedelig å være der alene, men det går bra. 

Håret har begynt å vokse ganske bra og det ser ut til at det er flerfarget 😉 Rita maser om at jeg må klippe meg, eller ihvertfall stusse det litt, for det vokser litt ujevnt og ser kanskje litt rart ut med noen lange tuster her og der. 

Bli spennende å se hvordan det blir til slutt 😉 

Hvis jeg lar det vokse så langt da…..

Noen turer har det også blitt, men det blir for det meste på kveldstid. Heldig er vi som har en så fin høst.

Hei hei mine venner 🙂

Nok en uke har gått og formen har gått litt tilbake.

Etter nok en uke med graving og sprenging i bakken ble det for mye for meg. Hotell oppholdet var greit nok, men jeg trenger fred og ro og masse hvile også på dagtid, å det var det ikke mye av hverken på hotellet eller hjemme. Har kjent den siste tiden at formen tidligere har vært stigende, men så har det flatet litt ut for deretter å gå nedover. Det har vært litt følelse av de “gamle” symptomene jeg hadde før behandlingen, noe som helt klart skyldes mye støy og lite med hvile. En viktig del av restitusjonen er først og fremst hvile og ro. Etter en rask beslutning med Rita, ble det til at jeg dro på hytta for å slappe av der. Litt ensomt kanskje, men stille og rolig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Der oppe ble det igjen turer ute, noe det  ikke har blitt på en stund siden adkomst til og fra huset er trøblete. 

Det var en befrielse å komme til hytta i Snåsa, selv om været ikke var det beste, og snøen la seg på fjelltoppene, koset jeg meg inne i varmen.

Er det noe jeg kan, så er det å kose meg 😉

Etter noen dager alene her, var det tid for å dra tilbake for å se hvor langt de var kommet med vegen utenfor hjemmet, og fordi jeg skulle på min første bortekamp med TBK etter behandlingen. Ferden skulle gå til Bergen. 

Før avreise, ble det en liten treningsrunde til fysio.

Arbeidet i bakken utenfor så ut til å stå på stedet hvil. Sprengingen var ferdig, men det gjenstår ennå mye arbeid før de kan si seg ferdig. 

Da var tiden inne til å dra til Bergen. Spenningen var stor om kroppen ville klare to kamper på ei helg. Første kampen var på Stord. Der ble det tap, men følte at kroppen ikke var så værst, gjennomføringen gikk bra. 🙂 

Det ble bare bilde av meg 🙂

Neste dag gikk turen ut til Askøy og der fikk jeg et bilde av hele gjengen før kampen!

Her er den fine gjengen som tok en god seier mot Askøy 🙂

Kampen gikk fint for min del med tanke på kroppen, fungerte bra, men banene og forholdene der var så som så, men hva hadde det å si da det ble seier 🙂

Vel hjemme var det å stålsette seg mot bråket som igjen kom mandag morgen. 

Men er fortsatt positiv og optimistisk på at jeg får en bra fremgang og at det blir lysere tider.