Hei hei!
Nå har jeg hatt 4 måneders stamcellebursdag, og det ble feiret med kino og middag med gode venner. 🙂 HURRA 🙂 🙂
For de som vil vite så var det VENOM vi så.
Men bråket utenfor til oss vil ingen ende ta. Kjenner det på kroppen for å si det sånn. Arbeiderne starter jo dagen sin kl 07.00, og nå har de kommet så langt opp at det høres ut som gravemaskinen står på soverommet. Når jeg i tillegg sliter med søvn på natta, blir det ikke store avslappingen kan du si.
Men på en annen måte, jobber de for at vi igjen skal få innkjørsel, og det ser ut til å nærme seg nå
Jeg har tidligere snakket om at jeg fikk hotellopphold av kommunen, men det har blitt endret til kjøregodtgjørelse til hytta. Fant ut at der var den eneste plassen jeg kunne få slappet av skikkelig. Har vært der i to perioder nå, og regner med å dra oppover i kveld igjen. Litt daglige sysler har jeg jo her også, så må være med på de før jeg drar oppover.
I tiden siden sist har jeg vært på min første bortekamp i bowling, spilt veterankamp og vært med på Centrums cup (5 serier), å det har gått utrolig bra. Var ekstra spent på bortekampen, der det var to kamper som skulle spilles. Hvordan kroppen skulle takle det, var spennende å se, men det gikk over all forventning.
Første kampen ble tap, men på den andre tok vi seieren.
Vinnerlaget 🙂
Veterankampen spilte jeg over evne og det var skikkelig godt å kjenne at formen er på tur oppover. (spilte 679 på 3 serier)
Som de fleste har lest tidligere fikk vi en skikkelig trist beskjed fra Moskva forrige uke, der en HSCT “søster” mistet livet etter å ha fått lungebetennelse i isolasjons tiden. Det var med sorg vi leste beskjeden og nok en påminnelse om at behandlingen faktisk ikke er ufarlig. Man får en skikkelig tankevekker når man hører om slikt og vet at man faktisk har vært der selv i samme situasjon med “null” immunforsvar i en periode i isolasjons tiden!
Vi MÅ være forsiktige, også i tiden etter hjemkomst. Jeg må vel si at jeg til tider får en tankevekker når jeg leser facebook siden til HSCT medlemmer, der det kommer spørsmål om det ene og det andre over hva vi kan gjøre og hvor fort fram vi kan gå. Her har jeg kanskje vært veldig rask på flere områder, men det er noe med det at du vil så gjerne komme deg litt framover når du kjenner kroppen responderer så bra som den har gjort til meg. Fikk en skikkelig tankevekker etter at bråket utenfor huset startet og den reaksjonen jeg da fikk. Men nå er jeg så heldig å ha hytta å dra til, så da får jeg dra dit å restituere meg igjen. Litt kjedelig å være der alene, men det går bra.
Håret har begynt å vokse ganske bra og det ser ut til at det er flerfarget 😉 Rita maser om at jeg må klippe meg, eller ihvertfall stusse det litt, for det vokser litt ujevnt og ser kanskje litt rart ut med noen lange tuster her og der.
Bli spennende å se hvordan det blir til slutt 😉
Hvis jeg lar det vokse så langt da…..
Noen turer har det også blitt, men det blir for det meste på kveldstid. Heldig er vi som har en så fin høst.
