Hei!  Da var dagen her da jeg skulle få (dommen) avgjørelsen på om jeg ble godkjent for behandlingen med stamceller.

Dagen (morgenen) startet med at Rita stod opp ca. kl 0600. Hun skulle bli hentet kl 0700 av en sjåfør fra sykehuset. Selvfølgelig ordnet Anastasia dette, og hun sendte meg en melding om at sjåfør var på vei like før kl 0700. Det var jo litt trist (veldig) at Rita skulle dra. Nå var jeg her helt alene, men jeg visste jo at jeg var i trygge hender og hadde et fantastisk team rundt meg på sykehuset, og alle de herlige pasienten som er der sammen med meg.

Møtte på Sykehuset kl 1200. Reiste i dag også med Clint, og i dag var hans kone , Savannah også med for å høre hans avgjørelse.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Vi satt utenfor våre rom, jeg, Clint og Leanne og ventet på å bli kalt inn hos dr. Fedorenko. Clint var førstemann ut, eller inn 🙂 Han var inne ca. 40 min.

Da han kom ut hadde han et smil om munnen, han hadde blitt godkjent 🙂 Like etter kom dr. Fedorenko og tok med meg inn. Han pratet litt generelt om min sykdomshistorie og spurte litt om div. skjemaer som jeg hadde fylt ut, og begynte og fortelle om alle resultater fra alle prøver som var tatt. Ble en liten “smule skeptisk” men det gikk bra. Jeg ble faktisk GODKJENT for behandling. han fortalte videre at jeg hadde rrms, dvs attakkvis MS, men han lurte på om at den om ikke lenge ville gå over til progressiv. det var et bra tidspkt. å komme å ta behandling på sa han. Jeg ble så glad og det sa jeg til han og han sa bare at han også ble glad 🙂 en helt fantastisk mann, forresten hele teamet her er helt fantastiske 🙂 Han tok da frem bilder fra MR og gikk gjennom resultatet fra dem. Dette var “nesten skremmende” resultater å høre. Jeg hadde 8 lesjoner i ryggmarg, noe som ikke var bra, og jeg hadde 1 stor lesjon i nakken ca. 2,5 cm, noe som slettes ikke var bra, og jeg hadde 35 lesjoner i hodet, 26 stk noenlunde store og den største var på ca. 3 cm. Han fortalte da om hva denne type behandling gjorde i forhold til hva bremsemedisiner gjorde. Nå var sjansen opp til 90 % på å stoppet MSén og med en positiv holdning var den tett opp mot 100 %, jippi 🙂

Da jeg gikk ut derfra var det vanskelig å skjule gleden ved å få denne muligheten for de andre. De så det på meg og gratulerte meg.

Her sammen med dr. Fedorenko da han fortalte meg avgjørelsen 🙂

Her med “engelen” Anastasia

Etter meg var det Leanne sin tur, og hun hadde med sin mann Ian inn. Etter ca. 40 min. kom hun smilende ut, og hun var også godkjent 🙂 Da er vi 3 stk . som skal fortsette vår “reise” sammen mot et nytt liv!

Etter dette ble vi flyttet til nye rom, litt lengre inn på sykehuset. Vi ble sittende en gjeng ute i en dagligstue og prate en stund frem til middag kl. 1800.

Etter middag avtalte jeg med en dame, Liz fra Hamar som startet en dag før meg om at vi kunne treffes, og det gjorde vi. Jeg har chattet lit med henne før avreise og vi har truffet hverandre såvidt inne på sykehuset noen ganger, men da har det blitt bare hei og hadet. Nå gikk jeg opp til henne og vi hadde en meget hyggelig prat i nærmere 2 timer. Mulig vi drar på sightseeing sammen i morgen 🙂

Nå er det stille og rolig her på sykehuset, og det blir vel natta snart. Blir oppstart med steroider i morgen ca. kl. 1100.

God Natt Godtfolk.